Snøstorm i juni

Det er det han kaller det, min kjære, når jeg får knuter i håret av å bekymre meg for konsekvensene av å eventuelt skulle flytte et sted hvor det viser seg å være en jobb ledig som jeg kanskje kunne tenke meg å søke på, men som jeg jo ikke har søkt på enda og langt mindre fått. Som å bekymre seg for snøstorm i juni. De av oss som er oppvokst i NordNorge kan jo argumentere med at dette slett ikke er så usannsynlig som man skulle tro, men jeg ser jo poenget. Det finnes mye annet man kan bruke tiden på. Som å søke på disse jobbene, da.

Home... again

My dear, sweet, loving grandmother died last week. She was just 74 years old. So I am home in Bodø for the funeral, and to be with my family. Everything is just sad. Her last days went really fast and I didn't make it home to say goodbye before she was gone. I know it is best for her not to suffer, but it is still sad that she is not around any more. It hits me even harder how far away I am from the family that I love, and how precious the time we have together is. You really never know when the last time you see someone is going to be - anyone, not just old grandparents. And the last thing you want to do is to miss out on that last hug, that last chance to tell someone how much you care about them.