So much to do, so little time for blogging...
Joda, jeg er her fortsatt. I eplebyen over alle eplebyer, blant tårnende skyskrapere som skygger for vårsolen, gule taxier som kommuniserer seg imellom med å bruke hornet flittig, evig suksessfulle turistfeller og travle lokalinnbyggere som jeg mistenker skynder seg sånn fordi de tror verden stopper dersom de stopper. Menmen. Dersom jeg skulle oppsummere den siste måneden i tre ord ville det bli: KUF-komitebesøk, lillesøsterbesøk, og Miamibesøk. Så - here goes:
Min usedvanlig tøffe lillesøster tok med seg mitt (foreløpig veldig) lille tantebarn og kom til New York en kort uke midt i mars. Hun turet byen alene mens jeg var på jobb, fikk shoppet noen bittesmå babyplagg og sett igjen kjente steder. Det var trist å si hadet og sette henne på bussen til flyplassen (Grete ilustrerer dette på bildet under) - og det er helt uvirkelig å tenke på at neste gang jeg treffer henne har hun satt et lite nytt menneske til verden!
Så ankom neste besøk: hele Stortingets Kirke-, Utdannings- og Forskningskomite med Ine Marie i spissen - på tur til USA for å suge kunnskap direkte fra utdanningskapitalistenes svulstige bryst. Den unge utdanningsrådgiveren hadde fått i oppdrag å sette sammen et program for politikerne, og det ble en uke fyllt med introdusjoner, konkusjoner, diskusjoner, utredninger og bortforklaringer fra administrasjonene ved City University of New York, Yale og MIT. Målet for komiteen var å samle informasjon for å ha et sammenligningsgrunnlag for evalueringen av kvalitetsreformen, men det blir litt surrealistisk når Yale presenterer en finansieringsmodell basert på at de forvalter et fond på 80 milliarder kroner og lever godt på rentene. Sa noen oljefond?
Så var det tid for ANSA USAs landsmøte - som noen velvillige sjeler hadde lagt til Miami, Florida. Jeg tok med meg mannen i mitt liv sørover - det er tross alt hyggeligere i solen når man er to... Det ble tre veldig avslappende dager med sol, sommer og strand, kun avbrutt av selve landsmøtet, en tur til Art Deco-dirstriktet, italiensk middag med fjern familie, en tur ut i South Beach-området, en litt kjedelig episode med låsen på hotellromdøren, og kvalitetstid med vin i plastkopper på balkongen, som dessverre lå i skyggen det meste av tiden. Miami er sikkert et bra sted det, men når vi (med et snev av hjemlengsel) sammenlignet det med den norske fjellheimen kom både strand, luksushoteller og pastellfargede deco-hus til kort.
Ellers er alt bra, selv om midlertidigheten i det hele begynner å slite på motivasjonen. For de som kjenner meg er jeg på et punkt hvor jeg i "gamle dager" ville gått en lang tur i skikkelig ruskete Bodø-vær, og latt stormen blåse gjennom hodet og tankene fly. Det er veldig, veldig få muligheter til å få gjort det her - og selv om det blåser godt innimellom lukter det mer av eksos og søppel enn av sjøsprøyt og nordavind.
posted by Fjosabrura @ 8:41 PM
0 comments
