This just in...

Det er sommer i New York: Temmelig varmt, men også temmelig vått, (og derfor vanskelig å slange seg i parken), noe som gjør fotball-VM til et fint alternativ. Og ettersom hverken amerikanere generelt eller mine diplomatkollegaer her på konsulatet er spesielt interessert i verdens største sportsbegivenhet, kan jeg stadig imponere med mine uttalelser om sportens kvaliteter og finesser - som for eksempel Beckhams hår (litt kjedelig i år), Ronaldos vektøkning ("men han er jo god fortsatt"), Zlatans tatovering ("Only God Can Judge Me" - joda, Han, i tillegg til 8 millioner skuffede svensker), og hvorfor jeg tror Argentina kommer til å vinne VM 2006, og ikke Brasil. Min generelle teori om fotball (og som fungerer veldig bra for å verve fans blant unge kvinner i New York) er nemlig at det beste laget har de kjekkeste spillerne. Nemlig. Derfor heiet vi på Sverige, ikke Tyskland (ok, det holdt kanskje ikke helt), jublet for Portugal, ikke Nederland (hvilket beviser teorien), og mener bestemt at Frankrike kommer til å slå Spania (selv om det kommer til å bli en jevn, god kamp) - og dessuten forklarer hvorfor Sveits-Ukraina ble en jevn, men temmlig kjedelig kamp, ettersom ingen av lagene har særlig mange kjekke menn å skryte av. Lite seriøst? Mangel på forståelse for fotballens taktikk, teknikk, og topptrente tungvektere uten utseendet med seg? Kanskje. Men inntil kritikere av denne teorien kan skilte med en sixpack på linje med de som kommer frem under trøyebyttingen (my favorite part of the game!) vil jeg helst se kampene i fred. Og uten lyd. Takk.
(og hvis noen kunne påta seg jobben med å bringe tilbake 70-tallets ettersittende shorts hadde det vært fint)