Happy Holidays!

Well, that pretty much wraps it up for 2005 - a very exciting year that took me from a safe, non-demanding student existence in a tranquil midwest town, to a hectic life in the diplomatic circles of the big apple. I love the way life just ships you off to unexpected places and has good surprises waiting for you around the corner - be it a conference in the wonderful city of Montreal, a handsome man at random party, or fabulous roomates in a city full of crazy people. It's been good.

I am off to Norway - to celebrate the holidays with my family and friends in the part of the world where the sun does not shine (literally). Wish all of you the best for the new year - may it be filled with new adventures, good friends, rewarding moments and lots of FUN!

Paradigmeskifte...

I fem år har jeg nå vært trofast mot Ordning & Redas fine kalendere i muntre farger - jeg har hatt to store og tre små, i farger som har variert fra en vakker blå (2001), litt konservativt grå (2002) og en litt uheldig lilla (2003), til en våraktig lysegrønn (2004) og en festlig rosa (2005). Men nå er det altså slutt. Ikke fordi O&R på noen måte har gjort ting som gjør at jeg ser meg nødt til å avslutte det som tilsynelatende var et forhold ment å vare til evig tid, men fordi jeg har møtt en annen. Slett ikke så hyggelig, på ingen måte i festlige farger, faktisk litt mørk og konservativ og med et litt strengt utseende er denne andre - som nå har kommet inn i mitt liv via posthyllen her på generalkonsulatet. Denne andre har alvorlige sider fylt med viktige datoer, stiller krav og forventer å bli tatt seriøst, og åpner ikke for tant og fjas av noen art. Den forventer å se helt andre egenskaper ved meg enn mine tidligere forhold, som appellerte til en ubekymret tilværelse med en lettsindig, for ikke si skjødesløs, omgang med tid. I sin sorte skinninnbinding, med en riksløve i gull og påskriften "Det Kongelige Utenriksdepartement", er min nye kalender et håndfast symbol på overgangen fra en lettlevet studenttilværelse til en ansvarsfull stilling i nettopp det kongelige norske utenriksdepartement. Med min nye kalender følger en opplevelse av min tid som del av en større, mer kompleks helhet, hvor hver og en bidrar til å skape noe som er større enn oss selv; som tjener et høyere mål; som tillegger et stort ansvar, men også en følelse av mening til hvert enkelt individ. Måtte vi få et godt år sammen.

Stillstand

Det går mot streik i de offentlige transportmidlene her i New York. Dersom den blir et faktum vil alt av busser, tog og subway stå stille fra midnatt - og ingen vet riktig hvordan det kommer til å gå. Byen har laget en plan som prøver å begrense det trafikkaos som ganske sikkert vil oppstå når tre millioner pendlere pluselig må finne andre måter å komme seg på jobb på... I en by som er så fullstendig avhengig av subway-systemet for å få fraktet de millioner av mennesker som skal til jobb og hjem fra jobb, på juleshopping og hjem fra juleshopping, og turister til og fra flyplasser, har de underbetalte og notorisk stressede MTA-ansatte mer makt bak sin streiketrussel enn velfødde norske oljearbeidere - men de blir på ingen måte behandlet som om de har en legitim rett til å streike for bedre arbeidsforhold og høyere lønn. En såkalt "walk-out", hvor offentlig ansatte forlater sin post i arbeidstiden eller nekter å komme på jobb, er ulovlig i New York, og myndighetene har nå kommet med trusler om et søksmål i milliardklassen mot fagforeningene dersom de går i streik. Den siste transportstreiken var i 1980 - og hvis det ble kaos den gang blir det hvertfall kaos nå. På den ene siden bør jo også transportansatte ha rett til å stille krav, på den andre er det ganske fantastisk at de har muligheten for å lamme en by med 8 millioner mennesker fullstendig.

Vi andre ser det nok mer som en sjanse til en ekstra fridag.