A room with a view...

Jeg må flytte kontor... så jeg nyter utsikten så lenge jeg kan. Noen synes jeg skal inn på et mindre kontor med ikke fullt så bra utsikt - det ante meg at dette var for godt til å være sant...

Bienvenue à Montréal!

Som betyr velkommen til Montreal... Jeg var der i helgen, og jeg likte det jeg fant. Kanskje jeg flytter hit når jeg blir stor?

Montreal er rett og slett en helt fantastisk by. Litt Paris, litt Amsterdam, litt amerikansk og veldig kandisk. Hyggelige mennesker, sjarmerende små kafeer, en veldig europeisk feel og i det hele tatt... Jeg hadde helt glemt hvor mye jeg liker fransk, og selv om mine franskkunnskaper er litt rustne etter seks år oppe på en hylle i skapet hvor mer eller mindre ubrukt kunnskap gjemmes, så var det veldig bra å gå inn på en kafe for å bestille morgenkaffen og starte dagen med et flott "bonjour!"


Jeg var på jobb i Montreal - ANSA Canada hadde sitt organisasjonskurs der, og jeg var invitert for å snakke om generalkonsulatet og det vi steller med der, og svare på det studentene måtte ha spørsmål om. Og det var egentlig ganske mye... vel hjemme på søndagskvelden var jeg temmelig sliten etter en lang helg hvor jeg skulle være "på" hele tiden. Og selv om Montreal er en fantastisk by for uteliv og denslags ble det ikke til den helt store festen - det er noe med å skulle feste med 20-åringer mens man egentlig er på jobb som legger en liten brems på det hele...

Happy birthday!

I dag er det Ingerid sin bursdag! gratulerer massemasse!!

A nice Sunday afternoon in the Park...

Søndag har etterhvert utviklet seg til å bli en veldig bra dag, men denne var bedre enn de fleste. Det startet med at Evas (min samboer) mamma (som sammen med Evas pappa har vært på besøk hos oss en uke) lagde kjempegode eplepannekaker med hjemmelaget blåbærsyltetøy til frokost. Helt fantastisk. (Vi har igrunnen spist veldig godt hele uken. Mor Antoniewski har disket opp med den ene gode hjemmelagde middagen etter den andre - kjøkkenet vårt kommer aldri til å se så mye action igjen...)

Etter gourmetfrokosten var det bare å komme seg ut i solen - vi har fortsatt sommer og 25 varmegrader. Jeg møtte "gjengen" (på bildet representert ved Juliane og Heath) på en grønn flekk i parken, og vi tilbragte formiddagen med å spille brettspillet "Der Siedler" (eller noe deromkring, det hele er på tysk...). Det er et strategispill og minner litt, men ikke helt, om Risk, og er absolutt en av de bedre måtene å kaste bort noen timer på.

Om kvelden var det klart for "Ung i New York", en grillkveld for unge nordmenn i New York-området arrangert av Sjømannskirken, konsulatet (v/meg) og ANSA New York. Vi hadde sendt ut invitasjoner via diverse e-postlister, men var litt spente på hvordan det hele kom til å gå; dersom det kom 10 stykker hadde vi i alle fall mat nok... Det ble en kjempesuksess! Vi samlet 70 unge nordmenn - studenter , au pair'er, tilreisende og andre, og folk hadde det kjempehyggelig der de fant hverandre over felles studier, boligjakt eller interesse for Røyksopp-konserten på onsdag. Det er litt gøy å se folk som ikke kjente hverandre to timer tidligere utveksle e-postadresser og mobilnumre - og vite at jeg har medvirket til dette :o)

The office

Så - dette er kontoret hvor jeg tilbringer 8 timer om dagen, eller deromkring. Lyst og fint, utsikten er bra, og avstanden til kaffemaskinen er ikke avskrekkende lang...

Kunsten på veggene er også helt etter min smak :o)

Jeg har også et veldig fint USA-kart, hvor jeg kan sette små gule lapper ved alle stedene jeg skal reise det neste halvåret. Har jeg forresten nevnt at utdanningsrådgiveren fra konsulatet ikke har foretatt universitetsbesøk på Hawaii siden 1998? På tide med et nytt besøk ja!

Good evening, Mr. Ambassador...

Torsdag var det åpning av en ny kunstutstilling i galleriet på Sjømannskirken - billedkunstneren Wenke de la Cruz stilte ut sine bilder i serien "From Silvertown", som visstnok var ment å skulle være sølvbyen Kongsberg, selv om jeg hadde litt trøbbel med å se hvor den kom inn. Nå, se for dere et relativt lite kjellerrom, fylt til randen av champagneglass, kanapéer og de temmelig aldrede menn og kvinner som regnes for fiffen av New York-nordmenn. Alle kjenner alle, det utveksles luftige kinnkyss og solide håndtrykk, samtalen går lett, steminingen er litt som på første skoledag etter sommerferien - alle vil vite hva som er nytt.

Det som var spesielt denne kvelden (og som nok trakk mer folk enn kunsten) var at utstillingen skulle åpnes av Ambassadør Knut Vollebæk, og "special guest of honor" var Stortingspresident Jørgen Kosmo. Vollebæk er jo, teknisk sett, min øverste sjef - om enn med litt distanse i makthierarkiet. Derfor syntes jeg det var en god ide å gå bort å hilse på Ambassadøren - noe jeg etter noen runder rundt i lokalet også gjorde. "God dag, jeg er Linda Prestegård, nyansatt utdanningsrådgiver ved Generalkonsulatet i New York". Og Vollebæk var hyggelig han. Ikke bare så han ut til å være oppriktig interessert, han inviterte meg også til et kommende møte i Washington DC angående en ny krise- og evakueringsplan (hvorfor kommer slike ting alltid i etterkant av katastrofene?), som også vil omfatte studentene vi har i USA. Jeg liker å tro at det jeg gjør er viktig - og jeg liker å tro at jeg kan overbevise andre om det samme.

Jeg forsynte meg med et glass vin til og rakk aldri å hilse på Jørgen Kosmo.

Montauk

De av dere som har sett "Eternal sunshine of a spotless mind" vet hva dette dreier seg om. Kilometervis med kritthvite sandstrender, høye klipper, blå bølger så langt øyet kan se... I det hele tatt - en veldig bra helg.