Good evening, Mr. Ambassador...

Torsdag var det åpning av en ny kunstutstilling i galleriet på Sjømannskirken - billedkunstneren Wenke de la Cruz stilte ut sine bilder i serien "From Silvertown", som visstnok var ment å skulle være sølvbyen Kongsberg, selv om jeg hadde litt trøbbel med å se hvor den kom inn. Nå, se for dere et relativt lite kjellerrom, fylt til randen av champagneglass, kanapéer og de temmelig aldrede menn og kvinner som regnes for fiffen av New York-nordmenn. Alle kjenner alle, det utveksles luftige kinnkyss og solide håndtrykk, samtalen går lett, steminingen er litt som på første skoledag etter sommerferien - alle vil vite hva som er nytt.

Det som var spesielt denne kvelden (og som nok trakk mer folk enn kunsten) var at utstillingen skulle åpnes av Ambassadør Knut Vollebæk, og "special guest of honor" var Stortingspresident Jørgen Kosmo. Vollebæk er jo, teknisk sett, min øverste sjef - om enn med litt distanse i makthierarkiet. Derfor syntes jeg det var en god ide å gå bort å hilse på Ambassadøren - noe jeg etter noen runder rundt i lokalet også gjorde. "God dag, jeg er Linda Prestegård, nyansatt utdanningsrådgiver ved Generalkonsulatet i New York". Og Vollebæk var hyggelig han. Ikke bare så han ut til å være oppriktig interessert, han inviterte meg også til et kommende møte i Washington DC angående en ny krise- og evakueringsplan (hvorfor kommer slike ting alltid i etterkant av katastrofene?), som også vil omfatte studentene vi har i USA. Jeg liker å tro at det jeg gjør er viktig - og jeg liker å tro at jeg kan overbevise andre om det samme.

Jeg forsynte meg med et glass vin til og rakk aldri å hilse på Jørgen Kosmo.